Folkeviser

En folkevise er en vise som har hatt stor utbredelse over hele verden, og som har blitt utviklet gjennom flere generasjoner. Det finnes som oftest flere forskjellige versjoner av de ulike folkevisene, for eksempel endringer av navn og stedsnavn i de ulike tekstene. Det finnes ikke bare en type folkevise, men den har flere ulike undersjangre. Det som disse ulike undersjangrene har til felles, er at de har en fast og regelmessig rytme, og som oftest finnes det opptil 200 ulike vers. Disse visene skulle man danse ringdans(også kalt ringdansen) til! Etter at denne dansen kom til Norge fra Frankrike, originalt fra England, begynte de norske folkevisene å blomstre frem. Grunnen til at disse visene var så lange, var at det skulle være mulig å danse til dem.

utdrag av folkevisen Draumkvedet.

De islandske ættesagaene

En saga kan sees på som en fortelling, og de er basert på de historiene som ble fortalt fra person til person før man begynte å skrive ned fortellingene istedenfor. Man vet ikke helt om man kan basere disse historiene på dikting eller historie. De fleste er nok basert på en sann historie, men disse har gått i arv etter flere generasjoner, så det er mulig at mye er endret på. All handlingen skrives i kronologisk orden.

Sagaene starter alltid med en beskrivelse av ætten til hovedpersonen, for å se hvem som er i famile med hvem. På denne tiden var ætten noe av det viktigste man hadde. Etter dette begynner selve historien, som enten kan handle om kjærlighetsforhold, fornærmelser eller krangel om eiendom. Disse konfliktene blir større og strørre, ofte med mange drap og hevndrap, helt til den ender med at helten ofte blir heltemodig drept. Ære og familieære er sentrale temaer som også går igjen. Noen av disse sagaene kan også ha en kort ettertekst som forklarer hva som skjedde med personene rundt helten etter hans død.

De forskjellige handlingene blir skrevet på en veldig realistisk måte, samtidig som de er veldig brutale og ofte skrevet uten følelse. Hovedskonflikten blir som oftest skrevet kort og presist, på en eller noen få setninger. Språket er enkelt skrevet, men i forhold til dagen islandsk er det ikke veldig annerledes.

Dagens moderne litteratur er annerledes bygget opp enn disse sagaene. I dag skriver man mye mer detaljert, ofte med frampek, noe man ikke ser i ættesagaene. 

Begge disse diktene er lyriske, og de er begge bygget på konsentrasjon. Den er konsentrert rundt det menneskene gjør daglig, som for eksempel på barna som leker i hagen og kvinnene som skar brød.
En av forskjellene mellom diktene er at "Vise om Hiroshima by" er skrevet slik at den rimer. Det er små forskjeller fra vers til vers, men som oftest rimer de 3 linjene på hverandre. 
Begge diktene er delt opp på uvanlig vis, men i diktet "regn i Hiroshima" er den litt annerledes og mer oppdelt oppsett, f.eks. med bindestreker og linjeinnhopp.
Diktet "regn i Hiroshima" har ingen melodi, noe på grunn av lite rim og lik oppbyggning, men allikevel kan det føles slik fordi det er en gjentagelse som skaper rytme i versene. 
Begge diktene er poetisk skrevet med mange beskrivelser, noe som gjør at man lett ser for seg handlingen som skjer i teksten.

Herbjørg Wassmo: "Dinas bok"

Herbjørg Wassmo ble født den 6 desember 1942 på Øksnes i Nordland, og har i mange år vært en av Norges mest solgte forfattere. Som liten ble Herbjørg overgrepet av sin stefar, og hun er svært åpen med det. I boken "Hundre år" skriver hun om sine tre formødre, og om den lille Herbjørg som ble utsatt for overgrepene. Hun har selv sagt at hun har distansert seg fra hendelsene, og at hun derfor hadde mulighet å skrive om det. Hun mener hun er blitt en sterkere person psykisk av hendelsene. Hun ville bli billedkunstner som liten, men endte opp med å utdanne seg som lærer, noe hun jobbet som i mange år. Senere tok skrivingen mer og mer tid, og hun endte opp med å si opp jobben sin for å satse på forfatterskapet for fullt.

I bøkene Herbjørg skriver går kvinneperspektiv og den nord-norske virkeligheten ut som en viktig del. Utsatte og "skadeskutte" hovedpersoner går igjen i bøkene hennes, noe Herbjørg sier er viktig for troverdigheten og dybden i historiene som blir fortalt. Hun mener at personer det har skjedd mye vondt med, er mer troverdig, noe som passer seg i en realistisk roman. Bøkene er for det meste skrevet på bokmål, men i blant annet Dinas Bok er samtalene skrevet på nynorsk. Det at hun også er inspirert av Bibelen, kommer godt med i denne boken, der hvert kapittel starter med et sitat fra det gamle testamentet. Det som utmerker seg i hennes forfatterskap er de to triliogiene om Dina og Tora, og Wassmo fikk Kritikerprisen i 1981 for debuten sin "Huset med den blinde glassveranda", den første boken om Tora. Denne boken er symbolet for Wassmos gjennombrudd, og starten på en fantastisk karriere.

I 1989 kom boken Dinas bok ut. Det er den første boken i trilogien om Dina. Det er en realistisk roman som foregår på 1800-tallets Nord-Norge.

Boken handler om livet til Dina, fra ungpikealderen til en voksen dame. Hun bærer på en traumatisk hendelse fra barndommen, da hun uforskyldt blir skyld i at moren hennes dør. Dina får kokende varm lut over sin mor. Faren er ikke glad i henne, og han sender henne avgårde på en av tjenestegårdene hans. Der vokser hun opp til å bli en vill og uregjerlig jentunge.

Senere ansetter faren til Dina en lærer, som lærer henne å lese og å spille cello. Læreren blir hennes første venn, og Dina savner ham lenge etter han har dratt.

Når hun er 16, blir hun giftet bort til den mye eldre mannen Jacob. Senere forårsaker hun Jacobs død ved å sende ham ned i et stup når han ligger i en slede, og hun blir enke på gården hans, Reinsnes. Bruket bestyrer hun sammen med hennes svigermor. Senere, etter ektemannens død, får hun en sønn. Benjamin heter han. Benjamin vokser også opp i et miljø uten mye kjærlighet, akkurat som Dina. Hun gir bare så mye oppmerksomhet som hun fikk da hun var liten, og det vil si lite. Dina rir og røyker sigar som en mann, jakter og holder regnskap for gården sin. Det er ulikt alle andre kvinner på denne tiden. Hun får et nært forhold til mennene på gården. Det kommer en mann, Leo, eller Russeren, som han kalles, til gården. Dina forelsker seg i ham, og de har et veldig spesielt forhold. Leo reiser mye, mens Dina liker å ha kontroll på dem hun er glad i, slik at de ikke drar sin vei. Hun vil ha dem i nærheten hele tiden. Dette fører til mange konflikter. Dina gjennomgår mye gjennom livet sitt, og det påvirker hennes vesen og dem rundt seg.

Handlingen foregår i et nordnorsk landskap og miljø på 1800-tallet. Man får innblikk i både tjenestefolkets harde slit, og huseiernes goder. På gården Reinsnes, foregår mesteparten av handlingen. Dina og hennes familie er væreiere, og de fisker fisk i Lofoten hvert år. Man får også et innblikk i den store handelsbyen Bergen, der man møtes de mest innflytelsesrike handelsmennene. I tillegg får man se hvor hardt fiskerne måtte jobbe på båten sin, for å holde alt på plass.

Temaet i denne boken, vil jeg si er hvordan en enkel hendelse, kan endre en hel person. Dina opplever noe veldig traumatisk i barndommen sin, og det former hennes sinn. Hun blir et merkverdig menneske, og veldig spesiell. Siden bokens handling er så lang, får man vite de gode og dårlige sidene med Dina, og man får vite hvor mye den enkelthendelsen har påvirket henne.

Boken handler også om svik og skyld, om sorg og lidelse og en umettelig sanselig utfoldelse både positivt og negativt.

Personlig syntes jeg denne boken er utrolig bra, og den gir meg utrolig mye. Man får et helt nytt miljø innover seg, på både godt og vondt. Historien er godt beskrevet, samtidig som det står mye mellom linjene. Det er en veldig mørk historie som setter seg langt inne i hjererota, og jeg kommer til å ha glede av denne boken i lang tid fremover. Jeg vil anbefale den til andre, men man burde være over 15 for å forstå handlingen optimalt.

Edit - Særtrekk i moderne norsk

Edit:
Særtrekk moderne norsk
1. SVO - språk: fast ordstilling. Setningsleddenes funksjon bestemmer hvor de er plassert i setningen
2. V2 regelen: verbalet alltid på 2 plass i setningen
3. Kort vokal i moderne norsk: mat - matt

Særtrekk i norrønt språk og i moderne norsk.

Norrønt språk
1. Kasusspråk: Bøyningsendelser bestemmer hvilken funksjon setningsleddet har.
2. Bokstaver:
3. Lydbilde:
--- 1. Aksent: a, e, i, o, y, u, ø
--- 2. f: inne i eller på slutten: v (haya, haf)
--- 3. ikke skarre-r, ikke tjukk L
--- 4. sk - (ikke j-lyd)


Moderne norsk
1. SVO - språk: fast ordstilling
2. V2 - regelen

Hei!

Hei, dette er min blogg.